Bruk av det globale LEI-systemet i 2024

G20-landene har foreslått for Financial Stability Board at bruken av LEI-systemet utvides til bl.a. utenlandske betalingstransaksjoner.

Gjeldende status for LEI-systemet

Det globale LEI-systemet oppsto etter en forespørsel fra G20-landene etter finanskrisen. Dette er LEI-systemet som vi kjenner i dag – med MiFIR-forordningen og MiFID II-direktivet – som gjør det obligatorisk for alle juridiske enheter å ha en LEI-kode for å handle med verdipapirer.

G20-landene har nylig gitt en rekke anbefalinger til FSB for å fremme bredere LEI-adopsjon. Denne nye forespørselen gjelder spesifikt utenlandske betalingstransaksjoner.




LEI-koder og utenlandske betalingstransaksjoner

7. juli 2022 sendte G20-landene en rapport til Financial Stability Board (FSB) med forslag til forbedring av LEI-systemet. Rapporten undersøker fordelene med LEI-koder i grenseoverskridende betalingstransaksjoner, et tema som har vært diskutert en stund. Ved å lage en unik global identifikator for betalingstransaksjoner og informasjon om kontoer, kan LEI-systemet bidra til å forbedre samsvar og løse problemer med dataadministrasjon.

Rapporten er utarbeidet i nært samarbeid med GLEIF (Global Legal Entity Identifier Foundation), ROC (LEI Regulatory Oversight Committee) og andre nasjonale myndigheter.

FSB vil vurdere fremdriften i implementeringen av anbefalingene og publisere en fremdriftsrapport innen utgangen av 2024. Denne rapporten vil også inkludere en gjennomgang av fremdriften i implementeringen av LEI peer review. LEI peer review viser FSBs forpliktelse til å utvide bruken av LEI-koder.



Fordeler med et LEI-system for utenlandsbetalinger

Akkurat som LEI-systemet skaper åpenhet i finansmarkedene, kan det gjøre det samme for utenlandske betalingstransaksjoner.

Begrenset standardisering, dårlig datakvalitet og fragmentering i datakilder forårsaker kompleksitet i utenlandske betalinger. Et standardisert identitetssystem kan fungere som en løsning på disse utfordringene, inkludert bruk av vanlige meldingsformater og standardiserte data levert av LEI-systemet.

GLEIF skriver i en av sine rapporter at utenlandske betalinger administreres av et nettverk av banker som sørger for at betalingene når frem til destinasjonene.

Dette skjer imidlertid ikke med samme åpenhet, effektivitet, hastighet og kostnad som innenlandsbetalinger. For multinasjonale selskaper og store finansinstitusjoner, for eksempel, er ikke problemet transaksjonsgebyrene, men usikkerheten og potensielle risikoer for forsinkelser.

B2B utenlandske betalinger har mange fragmenterte regler og lokale standarder. Dette er spesielt et problem for utviklingsland der lokale enhetsidentifikasjonssystemer er vanskelig tilgjengelige og mangler en kvalitetsstandard.



Hvordan LEI-koder kan hjelpe

Financial Stability Board (FSB) skriver i sin fase 2-rapport til G20-landene:

“Å etablere en felles visjon og samkjøre med internasjonale regler og standarder på tvers av landegrenser i internasjonal politikkutforming og nasjonal lovgivning kan bidra til å påvirke virkningen av de operasjonelle forbedringene fastsatt i fokusområder B (Koordinering av regulatoriske, tilsyns- og tilsynsrammer) til D (Øke datakvalitet) og rett gjennom behandling ved å forbedre data og markedspraksis.”

I Building Block 16 foreslår rapporten at LEI-systemet kan bidra til å løse disse problemene for å forbedre compliance-processer og håndtere dataproblemer. Å kunne identifisere en juridisk enhet unikt og identifisere mottakeren og avsenderen av betalingsmeldinger vil i betydelig grad hjelpe etterlevelsesprosesser.




G20 om forbedring av utenlandske betalinger

Dette er en del av byggeformen til G20-planen for utenlandsbetalinger.

G20-veikartet tar for seg hovedutfordringene utenlandske betalinger står overfor, som høye kostnader, lav hastighet, begrenset tilgang og utilstrekkelig åpenhet. Veikartet gir en plan i form av 19 byggeklosser med oppnåelige mål for å gjøre utenlandsbetalinger raskere, tryggere og billigere. Dette vil ha innvirkning på bedrifter, innbyggere og økonomier globalt.

En sentral byggekloss i veikartet er «Etablishing Unique Identifiers with proxy registries», hvor LEI-systemet faktisk er aktuelt.



LEI-koder er obligatoriske for utenlandske betalinger i India

Reserve Bank of India, RBI, har allerede gjort det obligatorisk for alle selskaper som gjør transaksjoner over 50 Crores å ha en LEI-kode.

Dette trådte i kraft 1. oktober 2022. Det ble kunngjort i en uttalelse fra Reserve Bank of India, og gjelder for alle enheter som bruker Reserve Bank-drevne sentraliserte betalingssystemer, dvs. Real Time Gross Settlement (RTGS) og National Electronic Funds Transfer (NEFT).

Du kan lese mer om LEI-nummer og utenlandske betalinger i India på RBI-nettstedet.

Det er avsenderbanken som skal sørge for at både mottaker og avsender har LEI. Dette forbedrer risikostyringen og nøyaktigheten av finansielle data.

India er det første landet som har gjort det obligatorisk for juridiske personer å ha et LEI-nummer for utenlandske betalinger. Det er ventet at andre land vil følge etter i nær fremtid.

Insights

Bankenes kjærlighet-hat-forhold til LEI-koder

Bankenes forhold til LEI-koder har gjennomgått en endring. Da det globale LEI-systemet først ble introdusert i 2014, tok bankene en vent-og-se-tilnærming. For dem og deres kunder var LEI-koder et nødvendig onde som ikke hadde noe godt å tilby.

LEI-koder kreves for internasjonale pengeoverføringer

Lovverket om internasjonale betalinger og pengeoverføringer forventes å tre i kraft i 2027. Dette vil innebære at alle – fra privatpersoner og husholdninger til bedrifter og banker – skal ha en LEI-kode. Les mer om internasjonale pengeoverføringer her.

Kundeservice

Vi er her for å hjelpe deg!